Brukshunden Medusa

Brutus ble tatt med til de evige jaktmarker i går, nesten 10 år gammel. Tjukken var hunden til min gode venn TME.
Brutus var en av de direkte årsakene til at jeg skaffet meg hund og var Medusas første lekekamerat og sosialiseringsprosjekt da hun kom til meg sommeren 2006. Brutus var en fantastisk morsom fyr med et hjerte av gull og en fantastisk vokter i og rundt st. Olavsplass. Jeg vet at du vil bli dypt savnet.

Bildet viser Brutus i sitt rette element i Nordmarka. Her likte han seg godt!

Kjenner jeg BigB rett, så er han allerede i full aktivitet, med å jakte spurv, måker, kråker, duer og slask der han nå befinner seg!

Fra torsdag til søndag var jeg på samling med hundetroppen i HV. Målet mitt var å få avklart Medusa mht til en militær funksjonsanalyse, samt trent patruljer i mørket for å se om all trening i den siste tiden hadde gitt avkastning. Konklusjonen i patruljen er at hun har vist noe ustabilt reaksjonsmønster. Tidligere har hun hatt stor progresjon på dette punktet, men på denne samlingen viste hun ikke dette. Grovtesten ble gjennomført med godt resultat. Den militære FA er nå neste stopp på programmet!

(fig. viser hvordan kjeledressen er konstruert. I det ekvipasjen nærmer seg, dras kjeledressen rett opp 1m forran hunden. Målet er at hunden på eget initativ avreagerer for å selv sjekke ut kjeledressen uten støtte fra fører)

Patrulje

Patrulje på dagtid, hvor vi får lydpåvirkning fra fig. har i all hovedsak vært veldig bra. Medusa slår på lyden og markerer klart og tydelig. Hun vegerer seg heller ikke for å springe ut for å søke opp figuranten. Dette har vi også fått bekreftet tidligere. Vi har som nevnt tidligere trent på slike momenter i mørket også, og har hatt progresjon. Hun har tidvis vist noe usikkerhet med å oppsøke figurant direkte, noe vi har trent på med godt resultat. Hun har tidligere løpt ut, og tatt støtte i vind og overvær før hun har gått inntil figurant, men i det siste har hun i de fleste tilfeller løpt rett ut og funnet figurant.

På denne samlingen har hun derimot vært a-typisk og vært veldig forsiktig med å springe ut i mørket. Hun går ut, men bruker lang tid på å søke opp figurant og er veldig “forsiktig” i sin framfærd. Med andre ord, hun er ustabil. Vi vet hva vi må trene på i tiden fremover. Dette skal vi rydde opp i.

Grovtest!

For nye lesere, så har Medusa tidligere i sommer, tatt en svensk MH-beskrivelse og en militær grovtest (mini FA) hvor hun begge gangene slet med å avreagere på kjeledressen. I utgangspunktet hadde dette resultert i en mangel som ikke var forenelig med det mot man ønsker av en tjenestehund. Siden Medusa på begge prøvene var svært plaget med hormonproblemer og løpetid så valgte vi å vente, for å se om dette bedret seg. Jeg har i det siste ønsket å avklare om vi kunne gå videre med Medusa. Dette fikk vi organisert nå og det gikk veldig bra!

Etter litt frem og tilbake, og med Medusas noe usikkerhet med å oppsøke fig. i mørket, ble det bestemt at vi skulle gjennomføre en ny grovtest denne helgen. Uten en slik test får man ikke melde hunden opp til en militær FA som er første skritt for å kunne trene opp en militær tjenestehund.

Momentene:

1. Tilgjengelighet

Hensikt. Å Beskrive hundens mulighet til å ta kontakt og besvare kontakt med fremmede personer.

Medusa er også her noe a-typisk. Normalt sett så er hun svært glad i folk og vil helst hilse på alle og enhver. Denne gangen så tittet hun på “flokken” og valgte heller å gå en runde bak dem for så å hilse på en. Ferdig med de liksom. Med andre ord, hun er ikke så opptatt av å hilse på alle og enhver lengre, noe som jeg ser på som positivt.

2. Søkslyst

Hensikt: Se hvordan hunden søker opp gjenstand. Hvordan den benytter vind, terreng og syn.

Testleder kaster først tennisball slik at den ligger synlig. Jeg holder M. i halsbåndet og slipper henne på kommando når ballen har landet og ligget i ro i 5 sekunder. Jeg slipper M. og hun springer raskt ut til ballen, fanger den og springer tilbake til meg.

Ved andre gjennomføring kaster testleder ballen slik at den lander skjult. Etter 5 sekunder slipper jeg Medusa, og hun springer rett til ballen. Med andre ord, vanskelig å vurdere søkslysten når hun finner ballen med en gang. Men momentet var godt gjennomført og hun viser ball/gjenstandsinteresse.

3. Lille haren.

Hensikt. Å beskrive hundens lyst til å forfølge et bytte og gripe dette.

(fig. viser hvordan dette kan gjennomføres)

Momentet er bygd opp slik at ekvipasjen stopper på avtalt punkt. Etter en liten stund blir en fille dratt i lang veien i sikk-sakk bevegelse ca 10-15m. Når bevegelsen har sluttet, så skal hundefører slippe hunden og man skal se hvordan jaktlysten og gripeevnen er på hunden. Her slipper jeg M på kommando. M. Springer rett ut til filla, griper filla og drar den med seg halve strekningen tilbake til tauet strammer seg. Bra!

4. Skrammel

Hensikt. Å teste hundens reaksjoner i støysituasjoner.

Momentets utforming. Lyden skal arrangeres slik at det kommer helt uforberedt. Hunden må ikke få forvarsel pga. avvikende anordninger. Det må ikke være noen figurant i/ved lydkilden. (Reserverte hunder unnviker og tilgjengelige overvinner ubehaget lettere, avreaksjonen blir da en tilgjenge-lighetsprøve.) Skrammelet kan beleilig være opphengt i en line og falle ned på øvre delen av et skråstillet plateunderlag med en vinkel på 45-60 grader i forhold til det horisontale. Platens lengde bør være omlag 2 m. for å oppnå et riktig tidsintervall av lydpåvirkningen. Lyden blir dermed ikke oppfattet som et smell. Skrammelet skal være skjult slik at hunden ikke får et forvarsel.

(fig. viser hvordan momentet kan gjennomføres)

Jeg og M. går langs stien, og i det vi passerer “momentet” slippes kjetting ned på metall slik at det lages kratig skrammel. Medusa reagerer med å hoppe 30cm til siden, snuser litt og går bort til skrammelet for å undersøke selv, uten at jeg trenger å gjøre noe. BRA!

5. Stor “passiv” fig. gjemt under duk/teppe

Hensikt: Se hvordan hunden reagerer på noe ukjent, undersøkelseslyst og evt redsel.

Momentet er bygd opp ved at ekvipasjen går langs sti, og ved siden av stien sitter figurant med et teppe over seg. I det ekvipasjen passerer ser man hvordan hunden reagerer på den passive figuranten, hvordan den tilnærmer seg figuranten, og hvordan den undersøker figuranten. Medusa oppfatter fig raskt, hun snuser kort på fig, før hun tar en liten runde på 2m, før hun snur og oppsøker figurant. Snuser og undersøker. Vi mener vel at hun kunne vært noe mer bestemt og rask i å undersøke, men dette er i samsvar med det vi har sett tidligere. Uansett, hun gjør det moderat på dette punktet.

6. Overraskelse (kjeledress)

Hensikt. Å teste hundens mulighet til reaksjon i en overraskende situasjon, da den ikke er engasjert i noen annen handling.

(fig. viser hvordan dette kan gjennomføres)

Momentets utforming, En utstoppet kjeledress uten hode legges slik at den kan rykkes opp foran hunden som en overraskelse. Figuren skal være skjult slik at hunden ikke får et forvarsel.

I det vi kommer 1m fra kjeledressen som ligger skjult, blir denne dratt opp. Medusa skvetter 30-40cm, men går resolutt bort til kjeledressen og undersøker denne. Her ble jeg vel veldig overrasket, da dette momentet har vært stridens kjærne tidligere. Vi har hatt 2 gjennomføringer på dette punktet som tidligere har vært svært problematisk. Tydeligvis har alder, stabile “hormoner” og driftsanlegget som returnerte med hormonbehandlingen fått avklart dette punktet. VELDIG fornøyd!

8. Skudd

Hensikt. Å teste hundens reaksjoner og mulighet til å aktivisere seg under skuddløsning.

Momentets utforming. Skytteren skal befinne seg minst 25 meter fra hunden. Vinden får ikke være fra en slik retning at eventuell kruttrøyk distraherer hunden. Hensiktsmessig lekegjenstand skal være på plass. Det skal minst skytes to skudd, ett i aktivitet og ett i passivitet. Dommer vurderer om det skal skytes flere skudd, enten enkeltvis eller i serier.

Dette punktet har aldri bekymret meg, og har aldri vært noe issue. Medusa er skuddfast så det holder, og det har hun vært fra første gang hun ble utsatt for skuddprøven i ettårs alderen.

Nå er det militær FA. neste!

Takk til alle som har hjulpet til under trening og under testen denne samlingen!

TId: Tirsdag 14.10.08
Sted: Sesvollmoen. Gassbua
Vær og vind! Stjerneklart og fullmåne
Mål: Fortsette med å bygge mot, la M. selv løse oppdragene

Igjen var jeg heldig og fikk Bjørn, Therese og Pål til å hjelpe meg med å være figuranter. I kveldens mørke snek de seg ut og posisjonerte seg rundt i terrenget.

Therese la seg på Venstre siden ved første kryss. I det vi nærmet oss, markerte Medusa VELDIG på overvær på høyre side av krysset. Da jeg ble usikker, så lot jeg henne likevel gå ut og se om hun fant noe med nesen. Hun løp ut, og enda en runde uten noe funn, før hun slår til venstre og rett på Therese. Therese sa hun hadde laget en liten lyd, så vi er litt usikre på hva hun slår på, men målet er jo at M. skal dra ut og finne fig. Bestått første forsøk.

Pål har lagt seg på toppen av stillingene, og i det vi nærmer oss slår Medusa opp til venstre. Om dette er lyden (som ikke vi hørte) eller overvær vet jeg ikke, men plutselig kommer lyd som jeg hører og jeg slipper Medusa. Hun springer godt ut, men blir litt usikker på hva lyden er, og springer en liten sirkel for å ta støtte i overvær. Hun “sirkler” inn Pål og kommer helt inntil, men er VELDIG forsiktig. Snuser på kjeldressen hans, lommer osv før hun kjemper innbitt med pål om bitepølsa.

Bjørn har lagt seg på den andre stillingen, og vi får en ganske kraftig lydmarkering. Medusa vil ikke springe ut. Hun hører lyden, hun markerer men blir stående. Ved andre/tredje lydmarkering så sier jeg JA og klapper henne på baken og hun springer halve distansen opp den bratte bakken. Blir så stående og virker usikker. Jeg velger da å støtte henne ved å gå noen skritt etter henne og støtter henne muntlig. I det jeg nærmer meg 4-5m bakfra, så har hun tydeligvis bestemt seg og springer direkte til bjørn fig oppe på toppen.

Konklusjon. Vi har tydeligvis ett stykke igjen.

Etter en pause, så foreslår Pål at vi skal forsøke litt mer lek og moro i skogen. Jeg henter Medusa og stiller meg utpå plassen, hvorpå Pål kommer frem i lysningen 30m unna. Han lager litt lyd og springer inn i skogen. Medusa setter etter som en pil. Her ble det litt klabb, fordi hun så ikke hvor pål sprang, og en skikkelig MAINNSKJIT fanget tydeligvis hennes oppmerksomhet og da pål ikke fikk noen hund etter seg kom han frem og lurte hvor hunden ble av. Etter lenge og vel kom hun stolt frem fra skogen. Etter en liten kort undersøkelse av ånden, fant vi raskt ut hva hun hadde spist! ÆSJ!

Kort pause, med medfølgende vanning av kjeften til Medusa, prøver vi på nytt. Pål dukker plutselig frem, lager en en lyd og springer som en gal inn i skogen. I det han forsvinner slipper jeg Medusa og hun springer som en GAL etter, finner pål og kriker om å få bitepølsa! BRA

Siste økt ute der vi slo leir, gjorde vi det samme en tredje gang for å få det til å sitte ordentlig. Pål lager en lyd, dukker plutselig opp og springer som en gal. I det han forsvinner i mørket slipper jeg Medusa og hun springer som FAAN etter pål, tar han igjen og biter i pølsa.

Målet med disse siste tre øvelsene var å gi henne positive opplevelser av å springe inn i mørket og leke med figurant.

I morgen, så skal vi starte første post, skal vi starte der vi slapp, før vi prøver 2 lytteposter/lyd under marsj. Så får vi se om det har skjedd noen utvikling.

Igjen, takk til Pål (the biggest rabbit), Bjørn the bear og Therese the nurse! Veldig glad for at dere hjelper til!

Medusa har vist noe skepsis til ukjente lyder. Målet med treningen var å skape positive erfaringer av å oppsøke ukjent lyd hvor det er en fig. i andre enden.

I patrulje og ved lyttepost, la Medusa på eget initiativ bli oppmerksom på lyd og springe ut helt inntil fig.

På første og andre post, så slo hun direkte på lyd, og springer direkte ut til fig. som belønner. Så langt er det ikke noe nøling med å oppsøke lydkilden. På tredje post hos 3. fig, skjer det veldig mye som vanskeliggjør momentet. 2 joggere i front og bak fig. kommer frem. I transport etappen fra post 2 til 3 slår hun ut til venstre på tre spor, samt har overvær av “noe” som hun ønsker å undersøke. Ved lydpåvirkning springer Medusa rett frem istedet for å springe i retning lyd. Her blir hun oppmerksom på jogger 1 30-50m fremme. Hun springer så ut til venstre og gjør en runde i skogen, før hun kommer tilbake til meg.

Ved ny lydpåvirkning springer hun direkte ut mot lyden, men stopper plutselig på veien. Etter noen sekunder ser vi en ny “grønn” jogger med som kommer fra skogkanten. Og fig. kommer frem fra skjul og belønner Medusa for å gjøre det beste ut av situasjon. Vi er litt usikre hva dette betyr, men med så mange forstyrrelser er det vanskelig å konkludere. Men lyden fra fig. var også et moment vi skal ha med oss videre.

Gjennomføring 2.
Vi gjennomfører post 1 og 2 på samme måte, bare nå i mørket. Medusa slår på lyden og går direkte ut til fig. i begge tilfeller. Ser bra ut!

Medusa sliter litt med enkelte ståltrapper. De fleste trappene går greit, men hvis ristene er kvadratiske (4×4cm ish) så liker hun dem ikke. Så når vi kommer over slik trapper så er det alltid et must å gå slike trapper til Medusas store fortvilelse.

Under vår ettermiddagstur sist fredag, så ramlet vi nettopp over en MONSTER trapp på 9 etasjer. Perfekt tenkte jeg. Her må vi opp! Her får vi både “ekkel” rist, samt en enorm høyde.

Som dere ser, så er dette ikke dagligdags for noen hunder, så når man har mulighet, så benytter jeg sjangsen.

På veien opp, så går dette fint. Medusa sniker seg til å ta kunstpauser på hvert platå, men går på eget initiativ opp trappene. På det høyeste må jeg riktigno si “gå…” før hun ser på meg, og klatrer hele veien helt opp.

På veien ned, så går det derimot tregere. Ikke rart når man må se 25m rett ned. Hun går de første 3 etasjene uten å nøle, men de neste 5 må jeg si gå, før hun går nedover. Kombinasjonen med ekle rister og høyde slår nok ut her. De siste 3 etasjene går veldig tregt.

Hun prøver å snike til seg kunstpauser på platåene, før hun litt motvillig sukker, og går ned. Vi kommer ned, men å få henne til å jobbe noe særlig nedover en slik trapp krever nok enda en del trening. Oppover ikke noe problem, selv om hun ikke liker ristene på denne trappa.

Sted og tid: Ekeberg, fredag kl 1900
Vær: Overskyet, pent vær. litt lett bris fra “alle” kanter.
Målet med trening: Tilvenning til sporsele, teste M. i beferdet området på forskjellig underlag.
Terreng: Skogs-sti, grusvei, asfalt, gress og skogsbunn.
Lengde: 585m
Liggetid: 35 minutter
Gjennomføring: La opp sporet slik at sporstarten ble ett kryssende spor. Dette for å se om hun tok det, noe hun gjorde og valgte rett vei. Hun starter sporet relativt greit, intensiteten er ikke helt der jeg ønsker, men hun øker etterhvert. Etter 80-90m så ser jeg 2 hunder som krysser “sporet” vårt lengre fremme, noe M. får med seg, men fortsetter å spore. Den første krysningen av grusvei går greit, selv om hun i en 20m lengde, går 5m fra sporet før hun finner kjernen og går til asfaltvei. Denne krysser hun veldig fint, og jobber videre på gresset. Her er det godt beferdet, turgåere og hunder sees. Hun tar vinkel ute på sletta bra, og går så inn i skogen hvor hun etter 40m finner gjenstand. Herfra øker hun tempoet og det er tydelig at funn av gjenstand motiverer henne og intensiteten er VELDIG bra. Mot slutten stopper hun opp 25m før slutten, snuser veldig i stien, og markerer. Her har det tydeligvis vært andre å markert. Plutselig setter hun i vei, og finner sluttgjenstand.

Konklusjon: Jeg må bli flinkere til å belønne noe under veis, samt huske å “lese” M. bedre. Men stort sett veldig fornøyd med sporet i dag, da det er vanskelig med så mye fert fra andre.

Klikk på bildet for å se sporet.

Osloområdet er beferdet. Det er nesten helt umulig å finne områder som ikke beferdes av turgåere, hundeluftere eller gale “offroad” bikere som suser forbi.

Dro til Ekeberg v/jomfrubråten og la opp ett spor på 585m (iht GPS)

Sted og tid: Ekeberg kl 1800
Vær: Overskyet, pent vær. litt trekk fra “alle” kanter.
Målet med trening: Tilvenning til sporsele, teste M. i beferdet området på forskjellig underlag.
Terreng: Skogs-sti, grusvei, gress og skogsbunn.
Lengde: 585m
Liggetid: 20minutter
Gjennomføring:
Sporstart går veldig bra, hun slår på sporet, lar henne gå i patruljelinja de første 40-50m før jeg setter på sporlina. Går så i stram-line. Er ute å sjekker ett par ganger de første 200m frem til gjenstand 1. Hun snuser på den og går videre. Vi får noe problem ved krysning av grusvei som er STERKT beferdet, men etter ett par sirkler, slår hun på kryssingen, sporer inn i skogen og går i kjernen. Når vi kommer til gress-slette sliter hun VOLDSOMT med at det er beferdet. Her er det tydeligvis MYE fert fra andre hunder, sykler, turgåere osv osv, men med litt styring, kjører hun seg inn i sporkjærnen og går til gjenstand 2. Denne apporterer hun! Sporet videre går rimelig greit, ser at hun begynner å bli noe sliten. Tar vinklene bra, og tar ny kryssing av grusvei som også er sterkt beferdet veldig bra, øker tempo de siste 100m nedover mot sluttgjenstand.
Konklusjon: Er relativt godt fornøyd mtp at det er så sterkt beferdet. Hun er passelig intens i sporet og jobber godt selv om hun er ute å roter så gir hun IKKE opp noe jeg syns er bra. Hun ble rimelig sliten, så vi må fortsette med å trene sporkondisjon.

Bilde fra sporlogg, klikk for å se i stort format!

Hei alle. Jeg liker å gå spor, og jeg liker duppeditter! Derfor har jeg i en tid fiklet med min GPS som et verktøy for å loggføre min spor. Interessen for dette startet egentlig for 10 år siden, da jeg var en ivrig hjelpekorpser og hadde behov for å få “søkspatrulje” informasjon inn til KO og ledelse. Da det prosjektet havarerte grunnet lav interesse hos politiet/hjelpekorps og statens kartverk på det tidspunktet. (link for spesielt interesserte! [url]http://www.digi.no/php/art.php?id=43166[/url])

I dag benytter jeg GPS primært for:
1. Se hvor langt sporet er.  Mange ganger lurer man jo på hvor lang sporet EGENTLIG var…

2. for å loggføre hvor sporlegger (meg eller andre) har lagt sporet, samt gjenstander i sporet.

3. Når jeg går sporet med min hund, benytter jeg også GPS til å loggføre hvor vi går spor, for å sammenligne og se differansen i etterkant. Under evalueringen i soffan eksporterer jeg sporloggen til min PC i etterkant for å se sporet på et kart. Da gjerne 1:50000 kart.

4. Og ønsker jeg i tillegg å exportere data til Google Earth slik jeg fant ut av i går kveld, etter et 585m langt spor på ekeberg, så ser det slik ut! (klikk på bildet for å se skikkelig! :D)

På siste “tissetur” før natten, ramlet det inn i hodet mitt at et spor kunne vi ta. Ved leiligheten ligger en grusbane som er hyppig beferdet. Her krysser det folk hele tiden. Som tenkt, så gjort.

Sted og tid: fotballbanen i Nonneparken bak botsen fengsel!
Vær: Opphold overskyet
Terreng/underlag: fuktig/tørr grus. Beferdet
Lengde: ca. 80m
Spordetaljer: Sporet startet med en liten fertgrop, så rett strekning ca 35m. Så spissvinkel til høyre, ny strekning på 25m, som ender i en ny spissvinkel til venstre, og ny rettstrekning i 25m som ender i kong.
Liggetiden var rundt 3-5minutter
Løsning av sporet: Medusa starter intenst, jobber første rettstrekke fint, utarbeider vinkelen godt, og går så til neste vinkel, går over vinkel med 1m, før hun snur, sjekker og på sporet. Siste rettstrekke går også fint, men hun er ute å sjekker “kryssende” spor ett par ganger. Finner kong, hvor det blir masse lek. Veldig fornøyd med intensitet og sporadferd.
Målet med trening: Gikk egentlig sporet uten mål og mening, mest for å se hvordan hun taklet grusspor.
Konklusjon: Fornøyd, men trenger mer rutine og erfaring.

Da er høsten kommet. For meg og Medusa betyr det egentlig ikke annet enn at treningene blir litt mer organisert enn hva som har vært tilfelle i sommermånedene.

Status:

Lydighet.

• Fri ved foten begynner å bli bra. M. er noe ute av posisjon da hun er for langt frem,  men dette er  betydelig bedre og vi vet hva vi må jobbe med for å få dette enda bedre
• Sitter under marsj, sitter veldig bra. Hastigeten på nedsittet begynner nå å bli særdeles godt!
• Dekk under marsj, med innkalling i front. Momentet sitter nå veldig godt, hastigheten kan enda forbedres. Innkallingen er eksplosiv, innsitt i front er til tider noe skjev, og i en av 20 ganger (litt avhengig av hva som er trent i en periode) så blir innsittet til en grunnstilling.
• Stå under marsj. Begynner å sitte, men jeg må animere en god del enda.
• Dekk med og uten forstyrrelser og skudd. Tester sporadisk og dette sitter veldig godt nå. Skal begynne med skjult fører
• Apportering. Tja, hun apporterer, men GRISER fælt med apportbukken. Hun har IKKE skjønt dette Skal benytte metoden til Martinsen.
• Fremadsending. Dette har vi ikke trent på lenge, men hun har forståelse for det, men her må det masse trening til. Skal benytte metoden til Martinsen her også
• Hopp over hinder med sitt, samt tilbakehopp. Tja… Her må vi trene mer, men hun hopper på kommando. Må skaffe hinder slik at vi får nok mengdetrening
• Hopp over møne. Hun hopper over, men mangler mengdetrening. Her går det litt hytt og pine.

Spor:
Benytter nå sporsele med stort hell. Her er det helt andre muligeter til å styre med lina. Fra å gå fra slakk line til stramline så må vi benytte sporsele da aktivt bruk av lina i halskjede skaper forvirring hos M. og drag i lina blir oppfattet som stopp/korrigering.

Har mye å lære enda vedrørende å lese M, men det går betydelig bedre. Vi ligger nå på 500m i snitt på sporene, med ukjent sporlegger. Mange underlagsskift, vinkler, spissvinkler, krysning av veier og stier går relativt fint. Men her er det betydelig mengdetrening som må til før “jeg” er klar til å gå videre. M. er lang forran meg når det kommer til å gå spor