Brukshunden Medusa

Jeg har lansert en webside for deg som er ekstra interessert i brukshunder og tjenestehunder!

K-[nine] Workings Dogs er et uavhengig nettmagasin med informasjon, artikler og nyheter relatert til hundesport, brukshundsport, og tjenesthunder. Målgruppen for magasinet er aktive hundemennesker, organisasjoner og virksomheter som har interesse av, eller er aktive med hund. Link til websiden finner du her

Regner med enhver kjenner seg igjen litt her!

Hei alle. Jeg liker å gå spor, og jeg liker duppeditter! Derfor har jeg i en tid fiklet med min GPS som et verktøy for å loggføre min spor. Interessen for dette startet egentlig for 10 år siden, da jeg var en ivrig hjelpekorpser og hadde behov for å få “søkspatrulje” informasjon inn til KO og ledelse. Da det prosjektet havarerte grunnet lav interesse hos politiet/hjelpekorps og statens kartverk på det tidspunktet. (link for spesielt interesserte! [url]http://www.digi.no/php/art.php?id=43166[/url])

I dag benytter jeg GPS primært for:
1. Se hvor langt sporet er.  Mange ganger lurer man jo på hvor lang sporet EGENTLIG var…

2. for å loggføre hvor sporlegger (meg eller andre) har lagt sporet, samt gjenstander i sporet.

3. Når jeg går sporet med min hund, benytter jeg også GPS til å loggføre hvor vi går spor, for å sammenligne og se differansen i etterkant. Under evalueringen i soffan eksporterer jeg sporloggen til min PC i etterkant for å se sporet på et kart. Da gjerne 1:50000 kart.

4. Og ønsker jeg i tillegg å exportere data til Google Earth slik jeg fant ut av i går kveld, etter et 585m langt spor på ekeberg, så ser det slik ut! (klikk på bildet for å se skikkelig! )

I min naivitet og forenklede og ferske hundeverden så dro jeg på utstilling med min rottweiler denne helga. Selv om jeg viste at frøkna var brukstrimmet og slank, til og med med opptrukken buk så hadde jeg klokketro på at vi skulle nå ett stykke, hvertfall med rød sløyfe i første runde. Men slik gikk det ikke selvfølgelig. Fikk blå sløyfe og takk for i dag. Dette i seg selv bryr meg ikke så mye, men jeg har i etterkan gjort meg noen tanker. (Til forretningsorden så har jeg stilt henne når hun har disse kiloene, og da har vi gått videre…)

Dommeren var av det hyggelige slaget og forklarte hvorfor han ga meg en blå sløyfe. Hun er for “lett” i kroppen, har litt for lite bryst og mangler de ekstra kiloene for å kunne gå videre. Men han sa også at om hun hadde veid 5-7kg mer, så hadde hun absolutt vært en kandidat i tispeklssen. Jeg nikker og sier jeg skjønner, men sier også at jeg har valgt å bruke min rottweiler, rottweileren er en brukshund og da kan hun ikke være stor og tung. Da vil hun ikke mestre de oppgaver hun får tildelt. Hvorpå han sier at dette skjønner han, han har hørt argumentet før og sier at, men dette er en ustilling, og der ønsker “vi” at hunden skal ha denne tyngden… (som gjør dem tilnærmet ubrukelige for bruks tenkte jeg i mitt stille sinn)

For de av dere som var der, og stilte deres hund, så er ikke denne “kritikken” ment på dere, ei heller dommeren. Men jeg tenker vel mer på oss eiere av denne flotte rasen.

*I min naivitet har jeg lenge trodd at man kunne stille en flott brukshund men her har jeg tatt feil. Jeg er litt usikker hva dette har å si for rasen. Fler og fler ønsker seg tyngre hunder, jo større jo bedre, mens brukskravene og ikke minst konkurransehunder krever at de er lette i kroppen. Likvel ser man at “show-linjene” eller kiloene er heller i overkant av hva som er bra, enn at hunden faktisk er i toppform og godt kondisjonert.  Jeg må ærlig innrømme at min Medusa med sine 33-35kg var “lita” i forhold til de “russiske kulekasterne” som vi stilte mot. 40kg + var vel mer normalen enn unntaket, og jeg hadde vel likt å sett disse tispene rundere. Nå er ikke Medusa VELDIG godt kondisjonert, det er ikke det, men likevel. Selv om tispen som vant ikke var av den værste sorten, og den eieren bruker hunden sin mer enn snittet! (Ps! gratulerer forresten med Cert og champion tittel!)

Hvor går avlen? Er bruksrottisen en saga blott? Har vi kommet dit schäferen er i dag, hvor brukslinjene er “stygge” monstre som ikke kan stilles? Jeg bare undrer. Og hva har dette å si for fremtidens rottweiler. Vil det være mulig å hente tjenestehunder fra rasen vår i nær fremtid? Jeg frykter det værste!

Miljøtrening er viktig. En hund er ikke automatisk miljøsterk. Selv om avl og gener spiller en rolle så må en hund preseneteres for forskjellige miljøer fra den er valp og ut gjennom hele livet. Medusa er realtivt miljøsterk. Jeg er helt sikker på at oppvekst i det urbane miljøet sammen med busser, trikker, t-banestasjoner, folk og “fe” i forskjellige variasjoner, med og uten burka og hanekam har sammen med et godt avlsmateriale gjort henne slik. Hun har enda ikke “koblet ut” i noen miljøer, men likevel kan hun være berørt på enkelte underlag. Inntil videre har hun kommet over dette ved trening og repetisjon på underlaget.

Miljøtrening
I valpefasen så er det kritisk at en hund sosialiseres sammen med folk og dyr. Valpen bør få oppleve alle de miljøer som den normalt sett kommer til å måtte hanskes med i voksen alder. I første omgang er alt som befinner seg innenfor husets fire vegger et genialt sted å begynne. Alle rom, bad, vaskerom, kott og skap, kjeller, loft, garasje. Balkonger, terasser, hage, trapper. Når den blir litt eldre, så ta gjerne med valpen opp på taket (husk å ha den i bånd) Bor man i en blokk, ta den med både i trapper. (En valp kan godt gå trapper, både opp og ned, så lenge det ikke går over stokk og stein) heis, tørkerom, vaskekjeller, fyrrom osv. Ikke gjør dette alt på en dag, men ta ting i tur og orden. Det er ikke slik at man må gjøre alt på en gang. Er hunden skeptisk, så gi den tid til å finne ut av det selv, det er det beste. Vil ikke hunden, så lokk den gjerne med mat/godbiter. Ikke press en valp unødvendig, men heller fortell den at dette er en “helt” normal greie. Ikke gjør mer ut av det, enn hva det egentlig er. Uansett så er det viktig å gjøre alle øvelser positive, slik at hunden forbinder alt det nye med noe positivt. Når hunden takler omgivelsene, så kan man øke vanskeligshetsgraden med å legge på lyder. Begynn med knirkende dører, støvsuger på stuen, vaskemaskin på badet osv. Husk, viser hunden frykt, så ta ett steg tilbake og senk vanskelighetsgraden. Viktig at hunden lykkes.

Medusa som valp, og første gang på tur i trappen! (veldig søt da!)

Ta hunden med på biltur, busstur, togtur, trikketur, t-banetur, bytur, parktur, skogstur, båttur og fergetur. Ta den gjerne med til en bondegård hvor den kan møte alle typer dyr, redskaper, lyder og lukter. Ta hunden med på jobben, i butikken (om dette lar seg ordne) og gjerne på skole og barnehage (utenom skoletid i første omgang) Lekeapparatene er glitrende!

Middelalderparken i Oslo

Trapper:
La en hund gå i alle typer trapper. Både høye, bratte, slake og korte. Jo flere typer jo bedre. Spesielt vil nok ståltrapper med forskjellige sprinkler være en utfordring. Test på betongtrapper, tretrapper, ståltrapper, sprinkeltrapper osv. Belønn ALLTID når man kommer til topps. Bruk gjerne litt tid i trappen, ta gjerne en kosestund på toppen om mulig. En sprinkeltrapp vil også kunne belaste hunden mht til høyde, da hunden vil se igjennom sprinklene. Rulletrapper er ofte skumle saker for en hund. Hvis det er ønskelig at en hund skal takle rulletrapper, så ta den med på kjøpesenter test ut. Det er viktig at man er obs, slik at hunden ikke setter seg fast i starten eller ved rulletrappens slutt.

(Medusa i sprinkeltrapp)

Trappenedganger: (Viktig for tjenestehunder)
Ta hunden med i trappenedganger. Belyst først, så gjerne “mørke” og litt skumle. Gjerne de nedganger som går til kjellere utomhus. Finner du nedganger hvor det i tillegg er stålrister i bunn, så er dette glitrende.

Trappenedgang i mørket (blitzen gjør dette til et hyggelig sted!!!)

Tak: (Viktig for tjenestehunder)
Ta med hunden på tak, garasjetak, hustak, terasser. Viktig at man tenker sikkerhet så ikke hunden eller eier faller ned. Her vil også forskjellig underlag spille en rolle. Sandpapp, taksten, bølgeblekk osv.

Vann:
Jo tidligere en hund liker vann, jo bedre er det. Begynn i hjemmet når valpen er liten. Bad den i oppvask-kommen og ta den så videre til badekaret. Kontrollert og enkelt. Belønn ALLTID. Ta så med valpen til vann, sjø, strender, elvebredder osv. Er det forsvarlig la hunden leke i vannet og om mulig, la den svømme. Gjerne sammen med deg. Gi hunden positive opplevelser i vannet ved å belønne og leke. Om vinteren så ta med hunden på islagt vann.

Det er bare fantasien som etter grenser hvor man kan gå. Vær kreativ når man går på tur, finner du en “ny” sprinkel trapp, en stålrist, eller et lekeappart, ta med hunden dit og gå der ingen andre går.

Kommentarfeltet er åpent, og ønsker du å komme med tips, så er du velkommen.

Viktor er politiets 4 beinte arbeidsmaskin. De fleste tjenestehunder i politiet er privateide, bortsett fra bombehunder. Det er i all hovedsak 2 typer tjenetehunder, og det er patruljehunder og søkshunder (narkotika/bombehund). Det finnes vel også kombinasjoner av disse.

Link til mer informasjon

Forsvaret har siden andre verdenskrig hatt tjenestehunder. De første tjenestehundene var såkalte sanitetshunder og etterhvert så man også at hunder hadde egenskaper som speidere, voktere og sporsøkere. I dag operer forsvaret i all hovedsak med 2 typer hunder. Patruljehunder og søkshunder.

Patruljehunder:
Disse hundene er fordelt inn i tre grener, henholdsvis Tjenestehund 1, 2 og 3. (klippet fra www.mil.no)

Tjenestehund 1 er i utgangspunktet en IKKE skarptrent hund. Selv om en stor halsende schäfer, malanois eller rottweiler ikke er å kimse av. Hovedfunksjonen vil være å påvise fientlig aktivitet, spor og gjenstander. Samt klarering av større områder.

HUNDENS OPPGAVER ER:
Fungere som speider i en militær patrulje i felt eller i bebygd område. Hunden skal markere på lyd, overvær og kryssende spor og kunne foreta oppsøk i line, påvise personell, eller materiell. Samt kunne gå spor på noe variert underlag.
Patruljen vil operere både på eget og fiendtlig område og i alle typer miljø.
Markeringsformen hos en patruljehund er det vi kaller en stille markering, dvs at hunden signaliserer en eventuell markering lydløst til hundefører. Dette er viktig for at patruljen ikke skal oppdages, samt at ved en markering skal eventuelle inntrengere ikke oppdage hvilke tiltak som blir iverksatt.

GODKJENT TJH 1 SKAL KUNNE FØLGENDE ØVELSER:

• Lydighet
• Sporsøk
• Patruljetjeneste, herunder markering på lyd, markering på overvær og kryssende spor

Kravene kan kun fravikes etter godkjenning fra FHSK/FHIF

Tjenestehund 2 vil være en skarp hund, med spesialfunksjon å gjennomsøke objekter som bygninger, fartøy etc. og direkte bevokte, evt. angripe personell som påtreffes. Dette vil være en type hund som brukes av avdelinger med spesielle behov, og som bruker hunden aktivt i sine offensive operasjoner.

HUNDENS OPPGAVER ER:
Fungere som speider. Hunden skal markere på lyd og overvær samt kunne foreta oppsøk, påvise personell eller materiell. Hunden skal kunne beskytte hundefører og assistere ved anholdelser. Patruljen vil operere både på eget og fiendtlig område og i alle typer miljø. Men hovedsakelig i urbane strøk. I øvelsen søk i bygg skal meldingsformen være standhals. (Sporøvelsen skal ikke prøves på godkjenningen på en standard tjh 2))

GODKJENT TJH 2 SKAL KUNNE FØLGENDE ØVELSER:

• Lydighet
• Beskyttelse
• Søk i bygg
• Basepatruljetjeneste, herunder markering på lyd og markering på overvær.

Kravene kan kun fravikes etter godkjenning fra FHSK/FHIF.

Tjenestehund 3 vil være en hund som har opplæring tilsvarende tjenestehund 1 og 2, evt. med noe spesialopplæring i tillegg til, eller i stedet for enkelte øvelser. Dette kan være eksempelvis lavinesøk, vindsøk, fallskjermtjeneste, alt etter brukers behov.

Tjenestehund 3 sine OPPGAVER ER:
Fungere som speider i en militær patrulje i felt eller i bebygd område. Hunden skal markere på lyd, overvær og kryssende spor og kunne foreta oppsøk, påvise personell, eller materiell. Samt kunne gå spor på noe variert underlag.
Hunden skal kunne beskytte hundefører og assistere ved anholdelser. Den skal også kunne søke etter personell i bygningsmasse. Patruljen vil operere både på eget og fiendtlig område og i alle typer miljø. Markeringsformen hos en patruljehund er det vi kaller en stille markering, dvs at hunden signaliserer en eventuell markering lydløst til hundefører. Dette er viktig for at patruljen ikke skal oppdages, samt at ved en markering skal eventuelle inntrengere ikke oppdage hvilke tiltak som blir iverksatt. I øvelsen søk i bygg er det valgfritt hvilken meldingsform som benyttes, enten bringkobbel
eller standhals melding.

GODKJENT TJENESTEHUND 3 SKAL KUNNE FØLGENDE ØVELSER:

• Lydighet
• Sporsøk
• Patruljetjeneste, herunder markering på lyd, markering på overvær og kryssende spor
• Beskyttelse
• Søk i bygg/ Rundering

Kravene kan kun fravikes etter godkjenning fra FHSK/FHIF

Søkshunder Når det gjelder søkshund er det for tiden 2 kategorier som er aktuelle. Søkshund eksplosiver har naturlig nok som hovedoppgave å påvise eksplosiver, og dette er en høyaktuell og etterspurt kapasitet. Det er til enhver tid et antall søkshundekvipasjer ute i internasjonale operasjoner, der de løser oppdrag innen ”Force Protection” og ulike klareringssøk avhengig av trusselnivå.

Godkjenningsprogrammet for tjenestehunder for forsvaret kan du finne her og link til forsvarets hundekole kan du finne her.