Brukshunden Medusa

Endelig kom Halsmeldingen… Og det mÃ¥tte en over-ivrig konglekende Dachsish-mix og en langhÃ¥ret JRT til. Bedre figuranter fÃ¥r du ikke. Og etter at de hadde lekt 3m fra Medusa med kong, sÃ¥ ble hun sÃ¥ frustrert at ting skjedde… piping… sutring… og jeg skjønte at.. oi, her har vi kanskje en “hals” pÃ¥ vei… Jeg slakket litt pÃ¥ halsbÃ¥ndet sÃ¥ hun fikk “luft” og plutselig sÃ¥ kom… BOFFET, VOFFET, BJEFFET, ROAAAAARRRRR´et… Oi oi oi… hvor i helvete er den KONGEN…

SÃ¥ var det bare Ã¥ se om hun skjønte greiene. Hive kongen, holde henne igjen og vente… VOFF! Jadda… Ny belønning, og vips, hadde hun skjønt at voffing var tingen… NÃ¥ gjelder det bare Ã¥ betinge halsingen til kommandoen!

SMILER BREDT! VOFF VOFF VOFF

“His argument is as thin as the homeopathic soup made by boiling the shadow of a pigeon that had been starved to death.” Abraham Lincoln.

Med dette sitatet friskt i sinnet var det på akkord med meg selv jeg gikk inn til apoteket i Stortingsgata for å kjøpe inn noen runde små kuler med benevnelsen Pulsatilla D-30. Altså en homeopatisk greie på boks!

Samme dag hadde jeg snakket med min faste veterinær hos Nordberg Dyreklinikk, og fremlagt symptomene hos Medusa. Mangel på temprament, initiativ, daff, overkoselig og direkte tungrodd under trening. Altså hun lignet mer på en overvektig og nyspist Golden Retriever enn en bruks-rottis. Satt i sammenheng med at dette startet under løpetiden og hadde vedvart i snart 1. måned etter avsluttet løpetid smalt det fra veterinæren. Hun har innbilt svangerskap. Klassiske symptomer! Du har 3 valg.

1. Du kan ri av stormen og bare innfinne deg med at slik er det!
2. Du kan sterilisere og være kvitt problemet en gang for alle, men da må du glemme fremtidige kull.
3. Alternativt. Da det IKKE finnes vestlig medisin mot innbilt svangerskap, og symptomer som dette er, så kan du prøve alternativ medisin. Homoepatica!

Alternativet mitt, endte på det alternative. Sterilisering er absolutt sistevalg, så homeopatisk suppe stod på menyen.

Og utrolig nok. Etter 4 dager begynte det å skje noe. Medusa våknet pluteselig til. Plutselig inviterte hun til lekeslossing, brummet og fattet plutselig mer og mer interesse for lek og moro. Til og med kong kunne nå konkurrere mot pølsbiten.

I dag har jeg vært hos Hundehomeopatene i Sandvika. Ut fra mine beskrivelser var de utrolig nok samstemte med min veterinær. Det så ut til at jeg hadde funnet noe av løsningen til livsgnisten.

Hva kan man lære av dette? Sterilisering er selvfølgelig et alternativ, men før man gÃ¥r til dette skrittet, ta sjangsen pÃ¥ det alternative. Det skader ikke. Funker det, sÃ¥ er det jo “bærre lækkert”, funker det ikke sÃ¥ vet du det hvertfall!

PS! Medusa ligger nå helt utslått etter 1 time med lydighetstrening og 30min lek og moro. Ikke mye slår et slikt syn. Da vet man at man har en lykkelig hund!

Jadda… Endelig begynte dekken Ã¥ sitte, 10 sek, 40sek, 1min, 2min med og uten forstyrrelser. Endelig begynner noe Ã¥ ta form. Sit og bli like sÃ¥. Endelig. Medusa har endelig skjønt det og jeg er stolt…

Men hvor lenge var Adam i paradis?
På vei til lydighetstrening med Petter og de andre, så gikk vi igjennom flere lydighetsøvelser og alt fungerte strøken. På appel-plassen som forøvrig er en parkeringsplass med innebygde forstyrrelser så gikk alt også STRØKEN inntil vi begynner treningen i samlet flokk. Vel, fri ved fot, kontakt, vendinger, helt om og kontakt går VELDIG bra. @

SÃ¥ over til  de tekniske øvelsene. Her gÃ¥r det raka veien til helvete… Dekk fra holt gÃ¥r glitrende helt frem til ned-dekket, men blir hun liggende? Du gjettet riktig. Hun ligger i 5 sek, sÃ¥ reiser hun seg.. Helvete.. Er det mulig da?

Vel, tilbake til scratch som det heter. Her skal vi IKKE fÃ¥ noe gratis! Men kontakten og fri ved fot er fortsatt inntakt… (bank i bordet!)

Siden løpetiden sluttet i midten av november, så har Medusa vært mer som en daff Golden Retriever, enn en Rottweiler fra brukslinjer.

For å si det enkelt, så har hun ikke vært så fantastisk lekevillig og engasjert i hverken kong eller lek. Derimot så funker pølse VELDIG godt. Matvettet har hun!

Hun har hatt symptomer pÃ¥ innbilt svangerskap og vært veldig oppmerksomhetssøkende, kosete og sovet mye. Hun har ogsÃ¥ vist interesse for Ã¥ ta til seg “sko” og annet som kan koses med. NÃ¥r man skal trene med ett slikt dovendyr sÃ¥ er dette ikke spesielt lett eller enkelt. Alt gÃ¥r tregt, figuranter mÃ¥ være VELDIG flinke, og man mÃ¥ ta tolmoden i bruk. ALT GÃ…R JÆVLIG TREGT.

PÃ¥ onsdag skal jeg til hundehomeopat… Blir spennende Ã¥ se om de er i samsvar med veterinæren.

Lydigheten til Medusa begynner å ta form. Fri ved fot, dekk, sitt og bli, innkalling fra sitt/dekk, samt dekk i 2min+ begynner å sitte. Selvfølgelig slår 80% regelen til og ødelegger statistikken, men som oftest går dette VELDIG bra. Enda gjenstår momentet stå under marsj, men sitt/dekk under marsj merkelignok sitter bedre og bedre.

Må trene på følgende.

Stå under marsj
Sitt og bli, med fører 100m+ unna og med skjult fører. Dette er ikke helt på greit kan du si.
Kontakt trening fungerer veldig bra, men må øves på videre.

Igjen var vi i dette bygget i og rundt Gardermoen. Igjen hadde en figurant gjemt seg, og igjen skulle Medusa finne fig. Denne gangen var alt av “underlags problematikk” borte og Medusa fant figuranten raskt. Nytt forsøk nede i kjelleren gikk ogsÃ¥ bra. Hun søkte raskt og resolutt, slo pÃ¥ fert i trappegangen og styrtet ned. Der var det en lekende fig. som ga belønning.

Lesson learned.

- Ikke stress før man gÃ¥r inn. Ta med “ro” inn i søket, og la hunden jobbe uforstyrret
- Fortsett med miljøtreningen i bygg, og gjør M. trygg på at søk i bygg, lek med fig. i bygg er morsomt.

Det er lørdag morgen, og jeg og Medusa er klar for en treningsøkt. Hvor dårlig været egentlig er skjønner jeg ikke før jeg åpner utgangsdøra. Skydekket toucher hodet, og det regner fra alle kanter. Oslo på sitt beste med andre ord. Relativt våt kommer vi til bilen og Medusa er ikke tung å be om å hoppe inn i buret. Jeg er heller ikke sen med å komme meg inn, fyre opp varmeapparet og legge på vei mot Sesvollmoen.

I dag ble det patrulje i 20-30cm nysnø. Figuranten var gÃ¥tt i forveien og alt var klart for Ã¥ se om Medusa kunne se, lukte eller høre noen. Etter 100m ser jeg at Medusa tar fig. pÃ¥ overvær. Dette har jeg aldri bevist lagt merke til før, sÃ¥ dette var spennende. Etter 50 nye metre, sÃ¥ ser jeg hun strammer ørene og vrir hodet bestemt i retning skogen. “Hund kommer” og Medusa løper ut mot fig. I det hun nærmer seg sÃ¥ blir jeg fortalt at hun ikke syns dette var alt for kult. Men takket være godt figurantarbeid sÃ¥ lar hun seg kurtisere og hun gÃ¥r helt bort til figuranten.

Løpet videre blir å sitte lyttepost, og la figuranten komme inn til posten, servere litt pølse/gi kong, og gjenta dette noen ganger, så etterhvert sende henne ut til figurant. Dette for å bygge selvtillit og ufarliggjøre, samt skape positive forventninger til det å oppsøke fig. ute i terrenget.