Da har jeg tatt et valg. Medusa fikk utrolig nok innbilt svangerskap med melk i pattene rett før pÃ¥ske. Siden hun gikk pÃ¥ hormonsprøyter som skulle “fryse” løpetidssyklusene sÃ¥ var dette dÃ¥rlig nyheter. Her var det med andre ord noe som ikke stemte. I samrÃ¥d med veterinær bestemte jeg meg at nÃ¥ var det nok. Hormonkrigen skulle nÃ¥ komme til en ende. Etter en runde med galastop for Ã¥ fÃ¥ avsluttet melkeproduksjonen ble dato for kastrering bestemt.
Hos mine fantastiske veterinærer ved Nordberg Dyreklinikk sÃ¥ ble operasjonen og kastreringen utført i dag. I følge Geir Erik Berge sÃ¥ var livmorne full cyster. Dette forklarer all løpetidsproblematikken, ustabiliteten og hormontrøbbelet Medusa har lidd under. Operasjonen var med andre ord ikke en dag for sent! Det er pÃ¥ en mÃ¥te trist at jeg ikke tok denne avgjørelsen i fjor vÃ¥r/sommer da jeg sÃ¥ at hun slet med hormonene spesielt under løpetid. Her har det ikke vært “noen” pause mellom løpetidene. Cystene har pøst pÃ¥ med hormoner og pÃ¥virket henne før, under, etter og mellom løpetidene. Ikke rart at stabiliteten uteble, noe som er forbannet synd mtp, at jeg ønsket Ã¥ benytte henne som tjenestehund. NÃ¥ vil jeg alltid være i tvil hvorvidt resultatet hadde vært annerledes om jeg hadde kastrert henne pÃ¥ ett tidligere tidspunkt.
Uansett. Nå er hun kvitt plagene en gang for alle, og forhåpentligvis får jeg en helt ny hund etter rekonvalenstiden, og da til det bedre.
For ikke lenge siden ringte dyrlegen for å følge opp hvordan alt lå til. For en service! Nå har hun akkurat fått en tissetur, fått noen lettfordøyelig mat og litt smertestillende. Lampeskjermen/parabolantenne er igjen påmontert og hun ligger på plassen sin og sturer. Men dager skal komme!
Endelig er hormonkrigen over!